Vannbåren varme

Slik henger anlegget sammen

Et vannbårent anlegg har tre deler som kan byttes hver for seg: en varmekilde som varmer vannet, et rørnett som frakter det, og avgivere som slipper varmen ut i rommet. Nettopp den oppdelingen er poenget. Rørene i gulvet bryr seg ikke om hva som varmet vannet, og varmekilden kan skiftes ut senere uten at gulvet åpnes.

Mellom varmekilden og sløyfene sitter fordelerskapet. Der fordeles vannet på kurser med hver sin ventil, og en shunt blander turvannet ned til den temperaturen gulvet skal ha. Sirkulasjonspumpen driver vannet rundt, ekspansjonskaret tar opp volumendringen når vannet varmes, og romtermostatene styrer ventilene.

• Varmekilde: luft til vann-varmepumpe, væske til vann-varmepumpe, elkjel, biokjel eller fjernvarme
• Akkumulatortank som lagrer varme, slik at kilden slipper hyppige start og stopp
• Fordelerskap med kurser, ventiler og shunt
• Avgivere: sløyfer i gulv, radiatorer eller viftekonvektorer
• Sirkulasjonspumpe, ekspansjonskar og sikkerhetsventil
• Romtermostater og sentral styring

Gulvvarme eller radiator

Forskjellen som betyr noe er flate. Gulvvarme avgir varme over hele gulvet og klarer seg derfor med lavere temperatur på turvannet enn en radiator, som har liten flate å gi fra seg varme gjennom. Lav turtemperatur er samtidig det som gjør at en varmepumpe leverer mest mulig varme per kilowattime strøm, og valget av avgiver avgjør dermed hvor mye varmekilden faktisk kan spare.

Radiatorer svarer raskt når termostaten skrus. Et støpt gulv bruker timer på å endre temperatur, og i rom som brukes i rykk og napp merkes tregheten. I bad og oppholdsrom er den sjelden et problem.

Gulvvarme krever plass i gulvoppbygningen. Rørene ligger enten i påstøp eller i varmefordelingsplater under et tregulv, og begge deler hever gulvet og påvirker dørblad, terskler og trinn. I en eksisterende bolig er det ofte gulvhøyden, ikke rørarbeidet, som avgjør hvilke rom som kan få gulvvarme.

Vannbåren eller elektrisk gulvvarme

Elektrisk varmekabel er billigere å legge og enklere å ettermontere, men den binder oppvarmingen til strøm for godt. Et vannbårent anlegg koster mer i rør og arbeid, og henter det inn ved å kunne bruke en varmekilde som gir mer varme enn energien den bruker.

Enovas ordninger følger samme logikk. Både luft til vann-varmepumpe, væske til vann-varmepumpe og akkumulatortank har tilkobling til vannbårent varmeanlegg som krav for å få støtte, og for akkumulatortanken kreves i tillegg at den minimum brukes til romoppvarming. Uten et vannbårent anlegg er disse ordningene stengt.

Selve rørene i gulvet står ikke som eget tiltak på Enovas liste over energitiltak for privatpersoner. Der ligger varmekildene, akkumulatortanken, solfanger, ventilasjon, etterisolering og vinduer. Støtten treffer altså varmekilden og lagringen, ikke distribusjonen (kilde: Enova).

Hva forskriften krever av anlegget

Byggteknisk forskrift har egne krav til sentralvarmeinstallasjoner. Etter TEK17 § 15-2 skal anlegget være tett ved det trykket som maksimalt kan oppstå, ha nødvendig sikring mot for høyt trykk og for høy temperatur, og ha tilfredsstillende oppdeling og mulighet for avstengning. Trykkprøving er den vanlige måten å dokumentere tettheten på (kilde: DiBK).

Påfyllingen fra vannledningen skal være sikret mot tilbakestrømning, slik at vann fra varmeanlegget ikke kan trekke tilbake i drikkevannet. Det er grunnen til at et varmeanlegg ikke fylles fra en tilfeldig slangekobling, og til at påfyllingspunktet skal ha tilbakeslagssikring.

Rørene som fører tappevann er dekket av TEK17 § 15-5, som krever at lekkasje skal kunne oppdages enkelt og ikke føre til skade. Rør i rør, der en lekkasje samles opp og blir synlig i et tett skap, er en av de preaksepterte løsningene (kilde: DiBK).

Hvem gjør hva, og hva som må søkes om

Rørleggeren legger sløyfer og kurser, monterer fordelerskap og shunt, kobler avgiverne, knytter anlegget til varmekilden og trykkprøver før gulvet lukkes. Elektrikeren fører fram kurs til styring, sirkulasjonspumpe og eventuell elkolbe. Er varmekilden en varmepumpe, kommer et krav til: arbeid på kuldemediekretsen skal utføres av sertifisert bedrift etter regelverket for f-gasser (kilde: Miljødirektoratet).

I bad ligger gulvvarmen under membranen, og rekkefølgen mellom rørlegger, membranlegger og flislegger må være avtalt før arbeidet starter. Sluk, fall og membran hører til baderomsjobben og er beskrevet på siden om å pusse opp bad.

Enkle installasjoner i eksisterende byggverk innenfor én bruksenhet eller branncelle er unntatt søknadsplikt, mens installasjoner som berører flere bruksenheter eller brannceller er søknadspliktige (kilde: DiBK). Unntaket gjelder saksbehandlingen alene: de tekniske kravene i TEK17 gjelder fullt ut, og tiltakshaver har ansvaret overfor kommunen. I borettslag og sameier er det derfor styret, ikke den enkelte beboer, som eier avklaringen.

Bedriftene lenger ned på siden er gruppert på sted, slik at befaringen kan settes opp hos noen som holder til i nærheten.

Ofte stilte spørsmål

Kan vannbåren varme ettermonteres i en bolig med panelovner?

Ja, men jobben er distribusjonen, ikke varmekilden. Radiatorer krever minst inngrep, fordi rørene kan føres langs vegg, i skap eller i eksisterende sjakter. Gulvvarme i en ferdig bolig gjøres oftest rom for rom, i forbindelse med at gulvet likevel skal opp, for eksempel når badet pusses opp. Plass til varmekilde, tank og fordelerskap må også finnes.

Gir Enova støtte til å legge vannbåren varme?

Ikke til rørene. Enova støtter varmekilden og lagringen: luft til vann-varmepumpe med 25 prosent av godkjente fakturerte kostnader, oppad begrenset til 20 000 kroner, væske til vann-varmepumpe oppad begrenset til 40 000 kroner, og akkumulatortank oppad begrenset til 5 000 kroner. Alle tre har krav om tilkobling til vannbårent varmeanlegg. Enova skriver at tiltaket kan settes i gang når søknaden er godkjent, så søknaden må være på plass før arbeidet starter.

Kan gulvvarme og radiatorer kombineres i samme anlegg?

Ja, men de trenger ulik temperatur på turvannet. Løsningen er egne kurser med hver sin blanding, slik at radiatorene kan kjøres varmere enn gulvet. Det er verdt å planlegge før rørene legges, siden en ettermontert shunt krever plass og omkobling i fordelerskapet.

Hvor mye vedlikehold krever et vannbårent anlegg?

Lite, men ikke null. Trykket kontrolleres, luft slippes ut av radiatorer og sløyfer, silkurv og filter rengjøres, og sirkulasjonspumpe, shunt og ekspansjonskar sjekkes ved ettersyn. Et anlegg som stadig må etterfylles, taper vann et sted, og da er det lekkasjesøk som gjelder framfor mer vann.

Er vannbåren varme søknadspliktig?

Enkle installasjoner i eksisterende byggverk innenfor én bruksenhet eller branncelle er unntatt søknadsplikt. Går anlegget på tvers av flere bruksenheter eller brannceller, er det søknadspliktig (kilde: DiBK). Uansett gjelder kravene i TEK17, blant annet til tetthet, avstengning og sikring mot tilbakestrømning.

Hva driver prisen på et vannbårent anlegg?

Antall kurser og rom, om gulvet skal opp eller allerede er åpent, hvor lett rørene lar seg føre fram, og om varmekilden byttes i samme runde. På et anlegg av denne størrelsen er befaring det som skiller et anslag fra et tilbud, og forskjellen mellom to tilbud er ofte hvor mye av gulvarbeidet som er tatt med.